torsdag 14. april 2011

Kjøper seg bedre karakterer. (Ikke ferdig)

I dag fikk vi en oppgave om å gjenfortelle en artikkel fra Aftenpostens nettside. Og den handlet mest om at flere nettsider (blant annet studienett.no) som tilbyr ferdig skrevende stiler som studenter kan kjøpe. Og hovedproblemet er at det er veldig vanskelig å oppdage, med bruk av programmer som for eksempel Ephorus.

En lærer kjøpte en oppgave fra nettsiden og sjekket om det var mulig å oppdage juksingen, og fant ut at det var ikke lett. De fant bare 1% og man må ha over 5% for å bli tatt for fusk.

Det er også snakk om konsekvenser hvis man blir tatt:
” I dag kan vi sette ned karakteren i oppførsel, og gi «ikke vurdert» når en elev blir tatt i juks utenom eksamen. Men spørsmålet er om ikke reaksjonene burde bli strengere, for eksempel innkalling til rektor, for å vise hvor alvorlig det er å jukse på denne måten.”

torsdag 31. mars 2011

Finn informasjon (Eventyr)

TEMA 1:
Et litt vanskelig ting å søke etter for man vet jo ikke helt hvor man skal begynne. Men hvis vi starter med å tenke litt logisk, så har jo eventyr blitt fortalt i alle tider. Og dem har blitt fortalt videre.. fra far til sønn, fra venn til venn, noen ned skrevet, gjennom skuespill osv. Og folk flytter på seg, reiser og deler ting med andre og dermed blir eventyr, sagn og fortellinger spredd. I dag skjer alt digitalt og gjør det enda enklere å kommunisere med andre langt borte, selv om det ikke er like mye eventyrfortelling nå til dags, så blir det i alle fall spredt lettere og raskere. Verden er mye mer åpen nå, og folk kan enkelt reiser hvor de vil. Forfattere selger bøker til mange land og dermed får spredt sine historier(eksempel) med andre kulturer.

TEMA 2:
Man kan klassifisere eventyr slik:
Dyreeventyr, Egentlige eventyr eller undereventyr, Legendeeventyr, Novelleeventyr eller skjemteeventyr, Eventyr om mennesker som lurer de underjordiske, Formeleventyr eller regleeventyr og Kunsteventyr.

2)
- Jeg har lest ”Gutten som kapp åt med trollet”
-

Hvordan jeg arbeidet:
På tema 1 brukte jeg ren fornuft pga. dårlig informasjon på internett og at dette er noe man kan gjette seg frem til.
Jeg gadd ikke å søke på engelsk, for da må jeg drive å anstrenge med å oversette og finne riktige sider. Men på tema 2, brukte jeg wikipedia og var innom et par andre sider der jeg fant litt info. MEN IKKE MYE VAR PÅ NORSK!

Kilder:
http://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr
http://www.reisenett.no/eventyr/html/asbjornsen.htm
http://www.daria.no/skole/emne/Fortellingstyper/Eventyr/

Ble ikke ferdig...

onsdag 2. februar 2011

Min Språkprofil

Hvordan snakker jeg?

Ja, i dagens blogginnlegg skal jeg fortelle deg om litt hvordan min språkprofil er. Jeg kan starte med å si litt om slang. Svaret er vel at jeg bruker litt slang, men ikke slik at folk utenbys ikke forstår meg. Og kebabnorsk blir det lite av, kanskje litt hvordan snakkemåten er, men ikke mye ord som ”tæsje” etc. Og i så fall snakker jeg bare kebabnorsk med venner. Det blir bare teit å bruke slang til en lærer eller en eller annen voksen.
Engelske utrykk, ja det blir det en del av. Spesielt når jeg gir respons til andre så blir det ofte ”awesome, dude!” eller lignende. Grunnen er jeg vel usikker på, men det kan være at det høres litt kulere ut og litt lettere også. Jeg blander også engelske ord inn i norskesetninger.

Dette med a- eller en-endelser bryr jeg meg lite om. Jeg sier det som høres mest naturlig ut. Mange sier jo Majorstua, mens jeg sier Majorstuen. Det er fordi stedet heter Majorstuen, hvorfor gjøre om navnet? Et annet eksempel er døra eller døren, her blander jeg ofte og det gjør jeg nok med de fleste ord. Og da kan jeg jo undre om jeg snakker vestkant eller østkant. Personlig vil jeg si midt i mellom. Jeg snakker slik man gjør på østkanten, men bruker endelser som er litt mer vestkant og veldig lite kebabnorskeord. Så en fin konklusjon er at jeg snakker blandet og er helt fornøyd med det.

Hvorfor snakker jeg slik jeg gjør?

Er jo hundreprosent norsk, det har jo noe å si hvordan måten jeg snakker på.
Jeg bor på beste østkant, nemlig Vestli, siste stopp på linje fem. Her har jeg mange etnisk norske venner og venner med utenlandsk bakgrunn. Noe som har gjort at jeg snakker relativt kebabnorsk til tider.
Jeg tenker ikke ofte på hvordan jeg snakker, så er vel litt usikker. Men jeg er jo glad i å se filmer og serier, så kan jo si at man blir litt påvirket av det. Så da blir det ofte engelske ord og utrykk. Men ut ifra det, så snakker jeg sikkert slik som resten av ungdommene på alderen min.