Hvordan snakker jeg?
Ja, i dagens blogginnlegg skal jeg fortelle deg om litt hvordan min språkprofil er. Jeg kan starte med å si litt om slang. Svaret er vel at jeg bruker litt slang, men ikke slik at folk utenbys ikke forstår meg. Og kebabnorsk blir det lite av, kanskje litt hvordan snakkemåten er, men ikke mye ord som ”tæsje” etc. Og i så fall snakker jeg bare kebabnorsk med venner. Det blir bare teit å bruke slang til en lærer eller en eller annen voksen.
Engelske utrykk, ja det blir det en del av. Spesielt når jeg gir respons til andre så blir det ofte ”awesome, dude!” eller lignende. Grunnen er jeg vel usikker på, men det kan være at det høres litt kulere ut og litt lettere også. Jeg blander også engelske ord inn i norskesetninger.
Dette med a- eller en-endelser bryr jeg meg lite om. Jeg sier det som høres mest naturlig ut. Mange sier jo Majorstua, mens jeg sier Majorstuen. Det er fordi stedet heter Majorstuen, hvorfor gjøre om navnet? Et annet eksempel er døra eller døren, her blander jeg ofte og det gjør jeg nok med de fleste ord. Og da kan jeg jo undre om jeg snakker vestkant eller østkant. Personlig vil jeg si midt i mellom. Jeg snakker slik man gjør på østkanten, men bruker endelser som er litt mer vestkant og veldig lite kebabnorskeord. Så en fin konklusjon er at jeg snakker blandet og er helt fornøyd med det.
Hvorfor snakker jeg slik jeg gjør?
Er jo hundreprosent norsk, det har jo noe å si hvordan måten jeg snakker på.
Jeg bor på beste østkant, nemlig Vestli, siste stopp på linje fem. Her har jeg mange etnisk norske venner og venner med utenlandsk bakgrunn. Noe som har gjort at jeg snakker relativt kebabnorsk til tider.
Jeg tenker ikke ofte på hvordan jeg snakker, så er vel litt usikker. Men jeg er jo glad i å se filmer og serier, så kan jo si at man blir litt påvirket av det. Så da blir det ofte engelske ord og utrykk. Men ut ifra det, så snakker jeg sikkert slik som resten av ungdommene på alderen min.
