Tussa (Reklame Analyse)

Førsteinntrykk:
Da jeg først så reklamen, tenkte at dette var noe om en eller annen motebutikk. Jeg leste den første linjen (Sko frå Milano) og så på bildet en dame med høyhæla sko.

Kommunikasjonssammenhengen:
Det er telefonselskapet Tussa som reklamerer for rimelige priser på SMS og ringeminutter.
Hvor? Norge.
Hvem? Personer i alderen 18-28

Beskrivelse:
Et ganske så stort bilde av en kvinne i designerklær. Bildet er preget av sterke farger. Tittelen er veldig lang og sier kanskje ikke så mye om selve produktet/tjenesten. På venstresiden av reklamen er det mye info om priser etc.

Tolkning:
Jeg tolker reklamen som en måte å de unge og litt trendy menneskene i Norge til å gidde å skifte til et ”rimeligere” telefonselskap. De bruker bildet for å villede målgruppen og for å ikke gjøre selve reklamen så altfor kjedelig.

Stoppeffekt:
Jeg fikk ikke noe særlig ”blikkfang” av å se på reklamen. Den verken interesserte meg eller irriterte meg. Sikkert fordi jeg er ikke er en del av målgruppen deres.

Bildespråk:
Som sagt, bildet har lyse og sterke farger. Handleposer i bakgrunnen og en glad kvinne som dekker det meste av bildet.

Grafisk språk:
Tussa har en logo som kan ligne litt på disse kraftverkene sine logoer. I alle fall så ser det hele proft ut.

Lesbarhet:
På nynorsk, hurra? Nei, men det gikk greit. Dette var nok ikke helt gresk og alt var skrevet ganske så enkelt.

Budskap:
Å skaffe flere kunder, mer konkret; unge kunder.

Vurdering:
Helt midt på tre. Personlig likte jeg ikke bildet, jeg fant ingen sammenheng med teksten. Men det er da meg. Reklamen var fint presentert og det var bare relevant info å finne. Enkel og grei, rett og slett.

Verktøy (Novelle) - Min Mening

Hei igjen folkens! I dag skal jeg skrive bitte litt om hva jeg synes om novellen "En Falkepleiers Bekjennelse", skrevet av: Ingvar Ambjørnsen.

Hva som var positivt:
- Det var en rød tråd gjennom hele historien.
- Fortellingen er ganske filosofisk.
- Gode virkemidler.

Hva som var negativt:
- Noe kjedelig til tider.
- Mye av det som ble fortalt, hadde ikke noe med fortellingen å gjøre - bortkastet.
- Litt vanskelig å forstå i blant og møtte lese mellom linjene så og si hele tiden.

Oppsummering:
Novellen var rett og slett helt ok. Den hadde sine positive og negative sider. Det jeg likte best med novellen var slutten. Det var vel fordi det var den delen av historien jeg skjønte best og at det endte godt for denne mannen som prøvde å finne ro i livet sitt. Men selve historien var nok litt for kjedelig. Jeg har lest mange bøker som Ingvar Ambjørnsen har skrevet og jeg må nok si at dette er noe av det mindre bra han har skrevet.

Terningskast: 3
Novellen var helt grei. Men i med at det ikke var noe action, noe som jeg synes er et must når jeg leser noveller/romaner. Boka er fin hvis du er utetter å lære nye måter å skrive på, men ellers en ganske tørr fortelling.

Takk for meg! :)