Hei igjen folkens! I dag skal jeg skrive bitte litt om hva jeg synes om novellen "En Falkepleiers Bekjennelse", skrevet av: Ingvar Ambjørnsen.
Hva som var positivt:
- Det var en rød tråd gjennom hele historien.
- Fortellingen er ganske filosofisk.
- Gode virkemidler.
Hva som var negativt:
- Noe kjedelig til tider.
- Mye av det som ble fortalt, hadde ikke noe med fortellingen å gjøre - bortkastet.
- Litt vanskelig å forstå i blant og møtte lese mellom linjene så og si hele tiden.
Oppsummering:
Novellen var rett og slett helt ok. Den hadde sine positive og negative sider. Det jeg likte best med novellen var slutten. Det var vel fordi det var den delen av historien jeg skjønte best og at det endte godt for denne mannen som prøvde å finne ro i livet sitt. Men selve historien var nok litt for kjedelig. Jeg har lest mange bøker som Ingvar Ambjørnsen har skrevet og jeg må nok si at dette er noe av det mindre bra han har skrevet.
Terningskast: 3
Novellen var helt grei. Men i med at det ikke var noe action, noe som jeg synes er et must når jeg leser noveller/romaner. Boka er fin hvis du er utetter å lære nye måter å skrive på, men ellers en ganske tørr fortelling.
Takk for meg! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar